KYC-lovgivning

Lovgivning som krever at institusjoner verifiserer sine kunder

I Polen er KYC- (Know Your Customer) og KYB-prosesser (Know Your Business) regulert av flere sentrale lover og rettsakter som pålegger forpliktelser knyttet til hvitvasking av penger, bekjempelse av terrorfinansiering og sikring av sikkerhet i finanssektoren og andre bransjer. Her er de viktigste lovene og forskriftene på dette området:

Nedenfor er lovene og forskriftene som fungerer som sterke drivkrefter for banker og forsikringsselskaper til å verifisere kundenes identitet.

KYC and KYB Laws in the EU and Poland

1. Anti-Money Laundering and Counter-Terrorism Financing Act (AML)

The European Union introduced its first anti-money laundering regulations in 1991 with the adoption of the so-called First AML Directive (Anti-Money Laundering Directive). Since then, the AML directive has been updated and expanded in response to evolving threats and methods of money laundering and terrorism financing.

Here are the key AML updates and directives in the EU:

1. First AML Directive (1991) – Established the basic principles for anti-money laundering.

2. Second AML Directive (2001) – Expanded the scope of regulations to include more institutions and activities.

3. Third AML Directive (2005) – Strengthened regulations by introducing customer identification measures (KYC) and transaction monitoring rules.

4. Fourth AML Directive (2015) – Harmonized regulations across the EU and strengthened risk assessment requirements.

5. Fifth AML Directive (2018) – Introduced more advanced identification measures and extended oversight to virtual currencies.

6. Sixth AML Directive (2021) – Added precise definitions of money laundering offenses and strengthened liability rules for financial crimes.

Currently, AML regulations in the EU primarily rely on the Fifth and Sixth AML Directives, which aim to enhance financial transparency and prevent money laundering and terrorism financing in the changing technological and financial environment.

The act specifies the obligations of obligated institutions, including banks, insurance companies, brokerage houses, and other financial institutions, in verifying client identities and monitoring suspicious transactions. It also mandates the application of appropriate financial security measures, including KYC and KYB, and the reporting of suspicious transactions to the General Inspector of Financial Information (GIIF).

KYC- og KYB-lovgivning i EU og Polen

1. Lov om bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme (AML)

Den europeiske union innførte sine første hvitvaskingsregler i 1991 med vedtakelsen av den såkalte første AML-direktivet (Anti-Money Laundering Directive). Siden den gang har AML-direktivet blitt oppdatert og utvidet for å møte utviklende trusler og metoder for hvitvasking og finansiering av terrorisme.

Her er de viktigste AML-oppdateringene og direktivene i EU:

1. Første AML-direktiv (1991) – Etablerte grunnleggende prinsipper for anti-hvitvasking.

2. Andre AML-direktiv (2001) – Utvidet omfanget av regelverket til å omfatte flere institusjoner og aktiviteter.

3. Tredje AML-direktiv (2005) – Styrket regelverket ved å innføre tiltak for kundeidentifikasjon (KYC) og regler for transaksjonsovervåking.

4. Fjerde AML-direktiv (2015) – Harmoniserte regelverket i hele EU og styrket kravene til risikovurdering.

5. Femte AML-direktiv (2018) – Innførte mer avanserte identifikasjonstiltak og utvidet tilsynet til å omfatte virtuelle valutaer.

6. Sjette AML-direktiv (2021) – La til presise definisjoner av hvitvaskingsforbrytelser og styrket ansvarsreglene for økonomisk kriminalitet.

For tiden er AML-regelverket i EU hovedsakelig basert på femte og sjette AML-direktivet, som har som mål å øke finansiell åpenhet og forhindre hvitvasking og finansiering av terrorisme i et skiftende teknologisk og økonomisk miljø.

Loven spesifiserer forpliktelsene til pålagte institusjoner, inkludert banker, forsikringsselskaper, meglerhus og andre finansinstitusjoner, i å verifisere kundenes identitet og overvåke mistenkelige transaksjoner. Den pålegger også anvendelse av hensiktsmessige økonomiske sikkerhetstiltak, inkludert KYC og KYB, og rapportering av mistenkelige transaksjoner til Generalinspektøren for finansiell informasjon (GIIF).

2. Lov om personvern

EUs generelle forordning om databeskyttelse (GDPR) ble vedtatt av EU den 27. april 2016 og trådte i kraft den 25. mai 2018, og ble dermed bindende lov i hele EU.

GDPR regulerer beskyttelsen av personopplysninger til enkeltpersoner og tar sikte på å harmonisere personvernregler i hele EU, slik at det sikres et høyere nivå av personvern og datasikkerhet.

GDPR krever at institusjoner sikrer datasikkerheten for kundene, begrenser databehandling til et minimum, og innhenter samtykke til databehandling i tilfeller der samtykke er nødvendig.

3. Banklov

Full tittel: Lov av 29. august 1997, Banklov (Journal of Laws of 2021, punkt 2439, med senere endringer).

Bankloven krever at banker gjennomfører detaljerte prosedyrer for identitetsverifisering av sine kunder, inkludert bruk av KYC-prosedyrer ved åpning av bankkontoer, utlån og andre banktransaksjoner. Denne loven fastsetter også prosedyrer for håndtering av mistenkt kriminell aktivitet fra kunders side.

4. Straffelov

Straffelovene til de enkelte EU-medlemsstatene

For eksempel i Polen, loven av 6. juni 1997, Straffelov (Journal of Laws of 2022, punkt 1138, med senere endringer).

Straffeloven inneholder bestemmelser som kriminaliserer lovbrudd knyttet til hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Den pålegger straff for handlinger rettet mot hvitvasking, og sammen med AML-loven gir den et juridisk grunnlag for gjennomføring og overvåking av KYC-prosesser.

5 Betalingstjenesteloven

Den europeiske ekvivalenten til Polens lov om betalingstjenester av 19. august 2011 er direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked, også kjent som PSD2 (Payment Services Directive 2). PSD2 ble vedtatt av EU i 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018. Formålet med PSD2 er å øke innovasjon, konkurranseevne og sikkerhet i sektoren for betalingstjenester i EU, samt å gi bedre forbrukerbeskyttelse.

Nøkkelaspekter ved PSD2 inkluderer:

Åpen banktjeneste – tillater tredjeparter å få tilgang til kunders bankdata (med deres samtykke), noe som fremmer utviklingen av nye betalingstjenester.

Sterk kundeautentisering (SCA) – innfører krav om ekstra sikkerhetstiltak ved transaksjonsautentisering.

Nye regler for tilbydere av betalingstjenester (TPP) – definerer driftsretningslinjer for nye typer tilbydere, som Payment Initiation Service Providers (PIS) og Account Information Service Providers (AIS).

PSD2 harmoniserer i stor grad regelverket for betalingstjenester på europeisk nivå, og EU-medlemsstatene, inkludert Polen, har tilpasset sine nasjonale forskrifter, som Polens lov om betalingstjenester, for å oppfylle PSD2-kravene. Hvert land oppfyller sine lovgivningsforpliktelser, og i Polen er dette regulert av loven av 19. august 2011 om betalingstjenester (Journal of Laws of 2021, punkt 2439, med senere endringer). Denne loven regulerer virksomheten til betalingsinstitusjoner og tilbydere av betalingstjenester i Polen og angir krav til kundens identifikasjon og anvendelse av finansiell sikkerhet, inkludert KYC-prinsipper.

6. Anbefalinger fra Finanstilsynet

Den europeiske motparten til Polens finanstilsyn (KNF) er Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). EBA ble etablert i 2011 og er en av tre europeiske tilsynsmyndigheter med ansvar for regulering og tilsyn med finansmarkedet i EU.

EBA samarbeider med nasjonale tilsynsmyndigheter (som KNF i Polen) for å sikre enhetlige regulerings- og tilsynsstandarder i banksektoren over hele Europa. EBA har ansvar for å sette retningslinjer for sikkerhetsstandarder, kapitalkravsregler og risikostyringsprinsipper.

I tillegg til EBA omfatter EUs tilsynsstruktur:

1. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) – overvåker kapitalmarkeder, verdipapirer og forvaltning av investeringsfond.

2. Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) – har ansvar for tilsyn med forsikrings- og pensjonsmarkedene.

Disse tre myndighetene (EBA, ESMA og EIOPA) utgjør Det europeiske finanstilsynssystemet (ESFS), som har som mål å sikre stabiliteten og integriteten til finansmarkedene i EU og å beskytte forbrukerne.

KNF har utstedt en rekke retningslinjer og anbefalinger om prosedyrer for bekjempelse av hvitvasking (AML) og finansiering av terrorisme (CTF), inkludert bruk av riktig KYC- og KYB-praksis. Disse anbefalingene pålegger en forpliktelse til grundig identitetsverifisering og tilsyn med kundenes aktiviteter, samtidig som risikoen for misbruk i finanssektoren minimeres.

Bestill en gratis KYC/KYB-konsultasjon for din bedrift: roman.zurowski@contric.com

eller

Bestill en gratis KYC/KYB-konsultasjon på nett